Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

tylle 2

tylla

verb

Opphav

Tyding og bruk

helle, renne (i seg)
Døme
  • tylle i seg store mengder øl

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. flat og tynn helle av stein (særleg skifer) eller plate, skive av papp, tre eller liknande til å hogge, risse inn eller skrive tekst på
    Døme
    • steintavle;
    • veggtavle;
    • læraren skriv på tavla
    • rektangulær plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar og liknande
      • oppslagstavle
  2. samling av bod, reglar eller visse opplysningar
    Døme
    • hustavle;
    • stamtavle;
    • ættetavle
  3. (ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
    Døme
    • vokstavle
  4. brett, bord, panel (2) med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
    Døme
    • apparattavle;
    • brytartavle;
    • instrumenttavle

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakksola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopargravere;
      • putene var stukne med gulltrådbroderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupter ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk denòg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko undernoko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasningi fortball, sentre;
    • slå flokesjå floke (1, 5);
    • slå handa avikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystetòg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordetsærl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på trådenringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for degeg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rettstod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskapheilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå myntòg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring omverne (noko(n));
      • slå ein strek overòg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lenssjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsidaer rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungenesette seg fast i;
      • slå seg til roroe seg;
      • slå seg til ro mednøye seg med;
      • slå seg vranggjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bokopne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp augaopne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rotrøte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattarbli kjend;
      • sjukdomen slo inn, utvoks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med hanho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg medgje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bakhesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga

skjenke, skjenkje

skjenka, skjenkja

verb

Opphav

norrønt skenkja

Tyding og bruk

  1. slå, helle opp i ein kopp, eit glas
    Døme
    • skjenke (i) kaffi, mjølk, vin
  2. by fram, servere alkoholhaldig drikk
    Døme
    • skjenke ein brennevin
  3. Døme
    • skjenke nokon ei gåve

skiferhelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helle, skive av skifer

skifer

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. sedimentær bergart som oftast er samansett av glimmer, kloritt og kvarts og kan kløyvast i skiver
  2. helle, plate av skifer (1)
    Døme
    • eit hus med skifer på taket

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven

flambere

flambera

verb

Opphav

frå fransk ‘svi’; samanheng med flamme (1

Tyding og bruk

  1. helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
    Døme
    • flambere bananar i sukker og rom
    • brukt som adjektiv
      • flamberte pannekaker
  2. desinfisere noko i flamme