Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
tylle
2
II
tylla
verb
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
helle, renne (i seg)
Døme
tylle i seg store mengder øl
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
1
I)
;
tyte
(
3
III)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr-
eller
renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
o a
trut, (spiss) munn
Døme
kysse nokon på tuten
;
gjere tut
–
lage trutmunn
Artikkelside
tavle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tafla
‘tavle, brikke’
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
tabula
Tyding og bruk
flat og tynn helle av stein (særleg skifer)
eller
plate, skive av papp, tre
eller liknande
til å hogge, risse inn
eller
skrive tekst på
Døme
steintavle
;
veggtavle
;
læraren skriv på tavla
rektangulær plate av papp, kork
eller
tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar
og liknande
på
oppslagstavle
samling av bod, reglar
eller
visse opplysningar
Døme
hustavle
;
stamtavle
;
ættetavle
(ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning
eller
yngel
Døme
vokstavle
brett, bord,
panel
(2)
med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
Døme
apparattavle
;
brytartavle
;
instrumenttavle
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
skjenke
,
skjenkje
skjenka, skjenkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skenkja
Tyding og bruk
slå, helle opp i ein kopp, eit glas
Døme
skjenke
(i) kaffi, mjølk, vin
by fram, servere alkoholhaldig drikk
Døme
skjenke
ein brennevin
by
(
2
II)
,
gje
Døme
skjenke
nokon ei gåve
Artikkelside
skiferhelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helle, skive av skifer
Artikkelside
skifer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
sedimentær bergart som oftast er samansett av glimmer, kloritt og kvarts og kan kløyvast i skiver
helle, plate av skifer (1)
Døme
eit hus med skifer på taket
Artikkelside
renne
4
IV
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
fare av garde
;
springe, løpe
;
fly
(
10
X
, 5)
Døme
renne sin veg
;
dei rende gatelangs
la seg gli
;
ake
(2)
,
køyre
(7)
Døme
renne på ski
;
dei har rent på skeiser i to timar
køyre eller støyte mot
;
fare i ei viss retning
Døme
dei rende i hop
;
renne på ein båt
la
renne
(
3
III
, 1)
eller
strøyme
;
helle, tømme
Døme
renne saft på ei flaske
;
renne i seg øl
stikke, støyte
;
køyre
(8)
;
la gli, gje fart
;
løype
(
4
IV
, 1)
Døme
renne kniven i nokon
;
ho rende hovudet mot muren
;
dei har rent skuta i senk
;
renne tømmer
vinde
(
2
II
, 1)
Døme
renne garn på snella
leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
Døme
renne veven
Artikkelside
flambere
flambera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘svi’
;
samanheng
med
flamme
(
1
I)
Tyding og bruk
helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
Døme
flambere bananar i sukker og rom
brukt som adjektiv
flamberte pannekaker
desinfisere
noko i flamme
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100