Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa, tyding 1 frå lågtysk tappen; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. la væske eller gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande (ved å opne tapp (1), spuns, kran og liknande);
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • tappe vatn i karet;
    • tappe ned innsjøen;
    • tappe for blod;
    • tappe batteriet for straum
    • òg i overført tyding:
      • bygda blir tappa for ungdom
  2. hemmeleg avlytte
    Døme
    • tappe telefonen
    • kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
      • tappe eit edb-anlegg
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere eller dreie til ein tapp (4) på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre;

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og gårdet ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingarslår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med;
Døme
  • sveiva på ein slipestein

svarve

svarva

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’

Tyding og bruk

  1. fare, svinge i ein boge eller sirkel
    Døme
    • hjulet svarvar sakte rundt;
    • svarve or grytaskure or gryta
  2. Døme
    • svarve trefat og bollar

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • snurre noko rundt
    • tvinne
      • snurre lua mellom hendene;
      • ho snurra han rundt veslefingerenho hadde han heilt i si makt

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte

shunt

substantiv hankjønn

Uttale

sjønt

Opphav

engelsk eigenleg ‘vikespor’ av shunt ‘dreie til sides, skifte’

Tyding og bruk

  1. leiar som er kopla inn i ein straumkrins for å føre hovudstraumen utanom ein viss del av krinsen;
    parallellkopling
  2. leidning i eit sentralvarmeanlegg som knyter saman utløps- og returleidningen

rorpinn, rorpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stong til å dreie roret på ein båt