Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
harselas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
harselere
Tyding og bruk
spott
(
1
I)
,
gjøn
,
ap
(
2
II)
Døme
drive harselas med nokon
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gap
Tyding og bruk
open (stor) munn
Døme
sjå rett inn i gapet på dyret
brei eller djup opning
;
svær kløft
Døme
gapet mellom fjella
stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve
;
kløft
(4)
Døme
gapet mellom fattige og rike aukar
;
gapet mellom inntekter og utgifter
ablegøye
,
leven
,
moro
(
1
I)
,
fleip
,
ap
(
2
II)
,
narr
,
skjemt
(
1
I)
Døme
fare med gap
;
gjere noko på gap
Faste uttrykk
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
apast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
ape
(
2
II)
Tyding og bruk
drive
ap
(
2
II)
Faste uttrykk
apast med
tøyse
(
2
II)
, gjøne, ha moro med (nokon)
jentene i klassa apast med gutane
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
spil
;
av
spele
(
2
II)
Tyding og bruk
uroleg rørsle, veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i
geislespel
minespel
livleg verksemd
det frie spelet på pengemarknaden
;
gje, ha fritt spel
–
spelerom
oppstyr
kjem ho no, blir det spel
leik
eit spel med ord
;
drive spel med nokon
–
drive ap
det å
spele
(
2
II
, 2)
, delta i organisert leik med reglar, ofte med ball og anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i
biljardspel
fotballspel
krigsspel
det å spele med kort, brikker, terningar
og liknande
Døme
berre drive med drikk og spel
;
det kom kjærleik med i spelet
–
inn i biletet
som etterledd i
kortspel
sjakkspel
terningspel
det å satse (pengar) i von om forteneste
Døme
drive uærleg spel
–
fare uærleg fram
;
ha ein finger med i spelet
–
ha innverknad på noko;
jamfør
finger
(1)
som etterledd i
hasardspel
lukkespel
det å spele på musikkinstrument
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i
felespel
klaverspel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
skyte tiur på spel
det å spele skodespel
Døme
spelet på scena var av beste merke
;
det er berre spel frå hennar side
–
ho berre læst som
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I
, 3)
Døme
vinne første spelet
sett med kort, brikker
og liknande
til å spele med
som etterledd i
brettspel
krokketspel
puslespel
musikkinstrument
til dømes
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
syngjespel
sørgjespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
setje på spel
våge
(
2
II)
(noko)
setje ut av spel
tvinge (motstandaren) til å gje opp
spele høgt spel
ta stor vågnad
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
Artikkelside
persiflere
persiflera
verb
Vis bøying
Opphav
fransk
av
siffler
‘pipe ut’
Tyding og bruk
håne, spotte, drive ap (harselas) med
Artikkelside
gjøn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
gjøne
Tyding og bruk
det å
gjøne
;
harselas
,
ap
(
2
II)
Døme
drive gjøn med nokon
Artikkelside
flikje
2
II
,
flike
2
II
flikja, flika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stå open, glipe, gape, sprikje
Døme
såret flikjer
drive ap
;
hæde
;
flire
(
2
II)
Artikkelside
fanteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uærlegdom
,
fusk
(1)
,
svindel
(2)
;
narreri
,
ap
(
2
II)
;
spøk
Døme
fare med fanteri
;
juks og fanteri
noko mistenkjeleg
;
muffens
Døme
det ligg noko fanteri under
Artikkelside
erte
erta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
erta
Tyding og bruk
drive ap med
;
terge
(1)
,
tirre
;
eggje
(2)
Døme
erte nokon opp
;
erte nokon på seg
;
dei erta meg for brillene mine
brukt som adjektiv
eit ertande smil
;
dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100