Artikkelside

Nynorskordboka

spott 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein spottspottenspottarspottane

Opphav

norrønt spottr m, spott n

Tyding og bruk

mine, ord, åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått;
  • gå der til spott og spe