Artikkelside

Nynorskordboka

spott 1

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein spottspottenspottarspottane

Opphav

norrønt spottr, spott

Tyding og bruk

mine, ord eller åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått

Faste uttrykk

  • spott og spe
    hån, vanære, lått
    • bli til spott og spe;
    • bli hengd ut til spott og spe