Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
31
oppslagsord
gnisse
gnissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gni
Tyding og bruk
gni
,
skure
Døme
trea gnissar mot kvarandre
gje ein fint skjerande
eller
knirkande lyd
;
kvine veikt
Døme
det gnissa høgt
lage
eller
vere utsett for
gnissingar
Døme
samarbeidet gnissar
Artikkelside
emneved
,
emnesved
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trevyrke eller vedstykke som høver til reiskap
;
emnetre
Døme
hogge emneved før sevja stig i trea
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
vendehals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
art av spettefuglane
;
sågauk
;
Jynx torquilla
Døme
vendehalsane hakkar ikkje i trea slik som dei andre spettefuglane
Artikkelside
tregrense
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tre
(
1
I)
Tyding og bruk
grense for dei einskilde trea mot snaufjellet
eller
mot kysten, til skilnad frå
skoggrense
Artikkelside
tredrepar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tre
(
1
I)
Tyding og bruk
sommarfugl i familien treborarar med larver som ofte øydelegg trea dei lever i,
Cossus cossus
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
slute
2
II
sluta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slúta
;
av
slote
Tyding og bruk
henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
;
samanheng
med
skum
(
2
II)
Tyding og bruk
mørkt område bak ein ugjennomskinleg ting som ei lyskjelde lyser mot
Døme
trea kasta lange skuggar i kveldssola
;
det la seg ein skugge over andletet hans
–
òg: ei dyster mine
dimme
(
1
I)
ein skugge for auga
;
berre vere ein skugge av seg sjølv
–
ingenting mot det ein har vore
;
utan skugge av tvil
–
ikkje den minste tvil
;
ein skugge av eit smil
–
eit lite drag av eit smil
;
20 °C i skuggen
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
ha blå skuggar under auga
brot, skjerm på lue
;
skygge
(
1
I
, 2)
Døme
ei lue med skugge
person som skyggjer ein annan
Døme
kome seg unna skuggen sin
Faste uttrykk
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
setje i skuggen
overgå
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100