Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
202 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

vern

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (3

Betydning og bruk

  1. det å verne;
    Eksempel
    • varmt tøy til vern mot kulden;
    • bruke fordommer til vern mot nye tanker
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: forening eller institusjon med formål å verne
Artikkelside

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe
Artikkelside

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen
Artikkelside

fritt vilt

Betydning og bruk

noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende;
Se: vilt
Eksempel
  • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
Artikkelside

immateriell

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør in- og materiell (2

Betydning og bruk

som ikke er materiell (2;
Eksempel
  • legge vekt på immaterielle verdier;
  • vern av immateriell kulturarv;
  • regler for å beskytte immaterielle rettigheter
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

ly 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlý ‘varme’; beslektet med le (1 og lunken

Betydning og bruk

vern (mot vind og vær);
Eksempel
  • søke ly for uværet;
  • sitte i ly;
  • de kom seg unna i ly av mørket;
  • industrien har utviklet seg i ly av høye tollsatser
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Betydning og bruk

tykk strømpebukse uten fot, brukt under andre klær som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Eksempel
  • jeg bruker alltid stillongs når jeg går på ski
Artikkelside

vernløs, vernlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten vern;
Eksempel
  • kjenne seg liten og vernløs
Artikkelside

sprøytevæske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kjemisk væske som sprøytes på planter til vern mot skadedyr;
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar
Artikkelside

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko
Artikkelside

fritt vilt

Tyding og bruk

noko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande;
Sjå: vilt
Døme
  • hønene var fritt vilt for reven
Artikkelside

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dyr som ein driv jakt eller fangst på
    Døme
    • finne påkøyrd vilt;
    • viltet var skadeskote;
    • verne viltet;
    • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før
  2. Døme
    • servere poteter og vilt
  3. i overført tyding: noko eller nokon som er utsett, ettertrakta eller jakta på
    Døme
    • sjå nokon som lovleg vilt;
    • gullvinnaren var ettertrakta vilt for pressa

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande
    • hønene var fritt vilt for reven
  • jaga vilt
    nokon som er forfølgd av åtak, tilbod, omtale, kritikk eller liknande
    • kjendisen var jaga vilt etter avsløringane
Artikkelside

stillongs

substantiv hankjønn

Opphav

registrert varemerke Stillongs

Tyding og bruk

tjukk strømpebukse utan fot, brukt under andre klede som vern mot kulde;
jamfør longs (1)
Døme
  • om vinteren har dei både ulltrøye og stillongs
Artikkelside

tuntre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort, gammalt (lauv)tre som står attmed husa i tunet (og som etter folketrua er eit vern for garden)
Artikkelside

tjørekross, tjærekross

substantiv hankjønn

tjørekors, tjærekors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: krossforma merke på hus, reiskap, husdyr og liknande som etter folketrua verna mot vonde makter
Døme
  • måle ein tjørekross til vern mot vonde makter
Artikkelside

sprøytevæske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk væske som blir sprøytt på planter til vern mot skadedyr;
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside