Artikkelside

Nynorskordboka

ty 2

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tytyrtyddehar tyddty!
har tytt
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tydd + substantivtydd + substantivden/det tydde + substantivtydde + substantivtyande
tytt + substantiv

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; av tyd

Tyding og bruk

  1. søkje hopehav eller kjennskap (med);
    slutte seg (til);
    søkje hjelp eller vern (hos)
    Døme
    • dei tyr seg samangår saman; samlast; blir kjende;
    • ungen tyr (seg bort) til meg;
    • ty til nokon i fare, vanskar;
    • ty inn i ei koie i uvêret
  2. i uttrykk
    Døme
    • ty til ulovlege middel

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til;
    ta i bruk
    • ty til ulovlege middel;
    • han vart hissig og tydde til vald