Nynorskordboka
ty 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ty | tyr | tydde | har tydd | ty! |
| har tytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tyande |
| tytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt þýða ‘blidgjere’; av tydTyding og bruk
- søkje hopehav eller kjennskap (med);slutte seg (til);søkje hjelp eller vern (hos)
Døme
- dei tyr seg saman – går saman; samlast; blir kjende;
- ungen tyr (seg bort) til meg;
- ty til nokon i fare, vanskar;
- ty inn i ei koie i uvêret
- i uttrykk
Døme
- ty til ulovlege middel
Faste uttrykk
- ty tilgripe til, ta i bruk