Nynorskordboka
ty 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ty | tyr | tydde | har tydd | ty! |
| har tytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tydd + substantiv | tydd + substantiv | den/det tydde + substantiv | tydde + substantiv | tyande |
| tytt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt þýða ‘blidgjere’; jamfør tydTyding og bruk
søkje hjelp eller vern hos;
slutte seg til;
søkje hopehav eller kjennskap med
Døme
- dei tydde inn i ei koie i uvêret;
- ungen tyr til meg;
- ty til nokon i fare;
- dei tyr seg saman
Faste uttrykk
- ty tilgripe til;
ta i bruk- ty til ulovlege middel;
- han vart hissig og tydde til vald