Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘sende ut’

Betydning og bruk

skaffe det nødvendige, forsyne med utstyr
Eksempel
  • være utstyrt med alle hjelpemidler;
  • leiligheten var godt utstyrt;
  • være godt utstyrt fra naturens side – være velutrustet fysisk eller psykisk
Artikkelside

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord
Artikkelside

motorisere

verb

Betydning og bruk

utstyre med motor, motordrevne hjelpemidler eller kjøretøy;
legge om til motordrift
Eksempel
  • motorisere friluftslivet;
  • motorisere skogbruket
  • brukt som adjektiv
    • et motorisert kjøretøy;
    • motorisert ferdsel
Artikkelside

omadressere

verb

Betydning og bruk

utstyre postsending med ny adresse
Artikkelside

møblere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør møbel

Betydning og bruk

utstyre med møbler;
jamfør møblert
Eksempel
  • møblere en leilighet

Faste uttrykk

  • møblere om
    flytte på møblene slik at de blir stående på en ny måte
    • de møblerer om til stadighet
Artikkelside

niste ut

Betydning og bruk

utstyre med niste (1;
Se: niste
Eksempel
  • de har nistet ham ut med mat for flere dager
Artikkelside

niste 2

verb

Opphav

norrønt nista

Faste uttrykk

  • niste ut
    utstyre med niste (1
    • de har nistet ham ut med mat for flere dager
Artikkelside

instrumentere

verb

Opphav

jamfør instrument

Betydning og bruk

  1. arrangere et musikkstykke for orkester;
    fordele et musikkstykkes stemmer på de forskjellige instrumentene;
  2. utstyre med instrumenter
    Eksempel
    • bilen er enkelt, men tilstrekkelig instrumentert
Artikkelside

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  3. eldre betegnelse for forretning (4)
Artikkelside

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

sørgje for utstyr til, skaffe det som trengst til, utruste, forsyne
Døme
  • utstyre huset med innbu;
  • utstyre seg med moderne klede;
  • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
  • skulen, sjukehuset er godt utstyrt;
  • han, ho er godt utstyrt (frå naturen) – har gode fysiske el. åndelege eigenskapar
Artikkelside

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar
Artikkelside

motorisere

motorisera

verb

Tyding og bruk

utstyre med motor, motordrivne hjelpemiddel eller køyretøy;
leggje om til motordrift
Døme
  • motorisere friluftslivet;
  • motorisere skogsdrifta
  • brukt som adjektiv
    • eit motorisert køyretøy;
    • motorisert ferdsel
Artikkelside

møblere

møblera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør møbel

Tyding og bruk

utstyre med møblar;
jamfør møblert
Døme
  • møblere eit rom

Faste uttrykk

  • møblere om
    flytte på møblane slik at dei blir ståande på ein ny måte
    • vi har møblert om sidan sist
Artikkelside

niste ut

Tyding og bruk

utstyre med niste (1;
Sjå: niste
Døme
  • dei nista seg ut for ei veke om gongen
Artikkelside

niste 2

nista

verb

Opphav

norrønt nista

Faste uttrykk

  • niste ut
    utstyre med niste (1
    • dei nista seg ut for ei veke om gongen
Artikkelside

instrumentere

instrumentera

verb

Opphav

jamfør instrument

Tyding og bruk

  1. arrangere eit musikkstykke for orkester;
    fordele røystene i ein komposisjon mellom dei ulike instrumenta;
  2. utstyre med instrument (1)
    Døme
    • bilen er enkelt, men tilstrekkeleg instrumentert
Artikkelside

ekvipering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre nokon eller utruste noko
  3. eldre nemning for forretning (4)
Artikkelside

ekvipere

ekvipera

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; same opphav som skipe (2

Tyding og bruk

  1. utstyre med klede
    Døme
    • dei måtte ekvipere seg for vinteren;
    • ho var godt ekvipert for reisa
  2. utruste og klargjere (skip) til ferd
    Døme
    • skipet vart ekvipert for langferd
Artikkelside

GPS-sendar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektronisk instrument som sender signal til ein satellitt om noverande posisjon
Døme
  • planen er å utstyre nokre gauper i området med GPS-sendar i vinter
Artikkelside
Side 1 av 3