Bokmålsordboka
utruste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utruste | utruster | utrusta | har utrusta | utrust! |
| utrustet | har utrustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utrusta + substantiv | utrusta + substantiv | den/det utrusta + substantiv | utrusta + substantiv | utrustende |
| utrustet + substantiv | utrustet + substantiv | den/det utrustede + substantiv | utrustede + substantiv | |
| den/det utrustete + substantiv | utrustete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- skaffe utstyr til, ruste ut
Eksempel
- utruste en ekspedisjon;
- utruste seg for fjellturen;
- være godt utrustet – også: være begavet