Bokmålsordboka
utstyre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utstyre | utstyrer | utstyrte | har utstyrt | utstyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utstyrt + substantiv | utstyrt + substantiv | den/det utstyrte + substantiv | utstyrte + substantiv | utstyrende |
Opphav
etter lavtysk egentlig ‘sende ut’Betydning og bruk
skaffe det nødvendige, forsyne med utstyr
Eksempel
- være utstyrt med alle hjelpemidler;
- leiligheten var godt utstyrt;
- være godt utstyrt fra naturens side – være velutrustet fysisk eller psykisk