Nynorskordboka
reie 4
reia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reiaå reie | reier | reidde | har reidd | rei! |
| har reitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reidd + substantiv | reidd + substantiv | den/det reidde + substantiv | reidde + substantiv | reiande |
| reitt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3Tyding og bruk
- gjere klar, setje i stand;lage til, stelle til, ordne
Døme
- reie skinn – preparere, lage ferdig til bruk som skinnvare;
- vere reidd for ferda;
- reie på bordet – dekkje
Døme
- reie (ut) skatt
Faste uttrykk
- reie avfå frå seg; skitne til
- reie oppordne (sengkleda i ei seng)
- reie tilbu til, førebu
- reie utbu ut, utstyre