Bokmålsordboka
sertifikat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sertifikat | sertifikatet | sertifikatsertifikater | sertifikatasertifikatene |
Opphav
fra middelalderlatin; se sertifisereBetydning og bruk
attest, skriftlig bevis (ofte utstedt av offentlig myndighet)
Eksempel
- skipssertifikat;
- få sertifikat som flyger