Nynorskordboka
ruste 2
rusta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustaå ruste | rustar | rusta | har rusta | rust!rusta!ruste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- førebu (seg), bu (seg), utstyre
Døme
- ruste seg til langferd;
- vere godt rusta for ei oppgåve;
- ruste seg ut
- forsyne med krigsmateriell, væpne (seg)
Døme
- ruste ein hær;
- ruste seg til krig;
- stormaktene rustar opp
- setje i stand, vøle, betre
Døme
- ruste opp vegnettet