Nynorskordboka
utstyre
utstyra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utstyraå utstyre | utstyrer | utstyrte | har utstyrt | utstyr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
utstyrt + substantiv | utstyrt + substantiv | den/det utstyrte + substantiv | utstyrte + substantiv | utstyrande |
Opphav
etter lågtysk ‘sende ut’Tyding og bruk
- brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
Døme
- ho er godt utstyrt frå naturen