Bokmålsordboka
rigge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rigge | rigger | rigga | har rigga | rigg! |
| rigget | har rigget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rigga + substantiv | rigga + substantiv | den/det rigga + substantiv | rigga + substantiv | riggende |
| rigget + substantiv | rigget + substantiv | den/det riggede + substantiv | riggede + substantiv | |
| den/det riggete + substantiv | riggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- rigge nedta ned
- rigge ned mastene;
- de rigget ned utstyret
- rigge oppsette opp;
stelle i stand- rigge opp utstyr
- rigge tilgjøre klar
- rigge til et langbord