Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
175 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdes på)
    Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • på glatt underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier
Artikkelside

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpul

Betydning og bruk

  1. lagvis ordnet haug eller bunke
    Eksempel
    • en stabel med aviser;
    • stabler med tallerkener
  2. underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
  3. tapp i hengsel

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsatt
    • finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside

stå på kne

Betydning og bruk

ha ett eller begge knærne mot et underlag;
Se: kne
Artikkelside

drive seg

Betydning og bruk

Se: drive
  1. presse seg selv til å gjennomføre;
    arbeide hardt
    Eksempel
    • de driver seg selv til døde;
    • jeg drev meg selv stadig videre
  2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
    Eksempel
    • de drev seg fram over isen
Artikkelside

sparkelmasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;
Artikkelside

sparkel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spachtel; beslektet med spatel

Betydning og bruk

  1. tynn plate med håndtak til å sparkle med
  2. masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;
Artikkelside

sengehalm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

halm brukt som underlag i en seng
Artikkelside

seng

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller hvile på
    Eksempel
    • ligge i senga og sove;
    • et hotell med 100 senger;
    • skifte på senga;
    • jeg legger meg litt på senga og hviler;
    • barna skal være i seng til klokka åtte;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • hun ligger til sengs med influensa
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar
  3. underlag, for eksempel i matretter
    Eksempel
    • fisken ble servert på en seng av grønnsaker
  4. Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. sette foten mot et underlag;
    gå og trå (4, 1) (på samme sted)
    Eksempel
    • gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
  2. bevege seg til fots;
    stadig være i bevegelse fram og tilbake
    Eksempel
    • tråkke omkring i byen
  3. stampe eller jevne med føttene
    Eksempel
    • tråkke høylasset;
    • tråkke ned gresset;
    • tråkke vei gjennom snødrivene;
    • de tråkket unnarennet i bakken
  4. sette foten på eller i noe
    Eksempel
    • tråkke på pedalene;
    • han tråkket på gassen;
    • barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

  • tråkke i salaten
    gjøre eller si noe upassende;
    dumme seg ut
  • tråkke opp
    lage spor eller vei i terreng eller snø
    • tråkke opp en sti;
    • hun tråkket opp en skiløype
  • tråkke over
    sette foten feil slik at en skader ankelen
  • tråkke på
    behandle noen stygt og nedverdigende
    • en skal ikke tråkke på andre mennesker;
    • hun følte seg tråkket på;
    • en må ikke la seg tråkke på;
    • han opplevde å bli tråkket på
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

underlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. undste lag (for dekkje, verne, styrke eller feste)
    Døme
    • bruke voks som underlag for klister på skia
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdast på)
    Døme
    • underlaget svikta;
    • på hardt underlag
  3. Døme
    • underlaget for arbeidet
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

stabel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk stapel i tyding 1 og 2, tyding 3 frå dansk stabel; opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke
    Døme
    • ein stabel med plankar;
    • stablar med bøker
  2. underlag som eit fartøy kviler på under bygging;
  3. tapp i ei hengsle

Faste uttrykk

  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
Artikkelside

sparkelmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse nytta til å jamne og glatte ut underlag før det blir måla;
Artikkelside

sparkel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spachtel; samanheng med spatel

Tyding og bruk

  1. tynn plate med handtak til å sparkle med
  2. masse nytta til å jamne og glatte ut underlag før det blir måla;
Artikkelside

sengehalm, senghalm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halm brukt som underlag i ei seng
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
Side 1 av 10