Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

seng

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei sengsengasengersengene

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • barneseng;
    • dobbelseng;
    • himmelseng;
    • køyeseng;
    • dele seng;
    • leggje seg på senga;
    • hotellet har 100 senger – plass til 100 overnattingsgjester;
    • vere i seng – ha lagt seg;
    • gå i seng, til sengs – leggje seg;
    • vere oppe av senga – vere på føtene;
    • dele bord og seng – sjå bord (2, 1)
  2. over- eller underbreisle
  3. Døme
    • lage ei seng av granbar
  4. bed;
    Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon