Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

sparkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sparkelsparkelensparklersparklene

Opphav

av tysk Spachtel; beslektet med spatel

Betydning og bruk

  1. tynn plate med håndtak til å sparkle med
  2. masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;