Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
178 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
underlegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre til gjenstand for
;
jamfør
underlagt
Eksempel
innførsel av dyr er underlagt karantenebestemmelser
Faste uttrykk
underlegge seg
legge under seg
;
beseire
feltherren underla seg provinsene
Artikkelside
underlegge seg
Betydning og bruk
legge under seg
;
beseire
;
Se:
underlegge
Eksempel
feltherren underla seg provinsene
Artikkelside
handelskompani
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: selskap med særretter og monopol på handel, særlig i
koloniene
Eksempel
handelskompanier underla seg store kolonibesittelser i Asia
;
et handelskompani dannet av kolonister i Ny-England
Artikkelside
underlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
underste lag (for å dekke, verne, styrke, feste)
Eksempel
bruke klister som
underlag
for voks på skiene
grunn
(
1
I
, 6)
,
fundament
(1)
(til å stå eller ferdes på)
Eksempel
underlaget
sviktet
;
på glatt underlag
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
forskningsresultatene gav bedre
underlag
for hans teorier
Artikkelside
stabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
stapel
i
betydning
1 og 2
,
betydning
3 fra dansk
stabel
;
samme opprinnelse som
norrønt
stǫpull
‘tårn’,
jamfør
støpul
Betydning og bruk
lagvis ordnet haug eller bunke
Eksempel
en
stabel
med aviser
;
stabler med tallerkener
underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
;
bedding
tapp i hengsel
Faste uttrykk
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
Artikkelside
stå på kne
Betydning og bruk
ha ett eller begge knærne mot et underlag
;
Se:
kne
Artikkelside
drive seg
Betydning og bruk
Se:
drive
presse seg selv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
Eksempel
de driver seg selv til døde
;
jeg drev meg selv stadig videre
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
Eksempel
de drev seg fram over isen
Artikkelside
sparkelmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males
;
sparkel
(2)
Artikkelside
sparkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Spachtel
;
beslektet
med
spatel
Betydning og bruk
tynn plate med håndtak til å
sparkle
med
masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males
;
sparkelmasse
Artikkelside
sengehalm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
halm
brukt som underlag i en seng
Artikkelside
Nynorskordboka
94
oppslagsord
underlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
undste lag (for dekkje, verne, styrke eller feste)
Døme
bruke voks som underlag for klister på skia
grunn
(
1
I
, 6)
,
fundament
(1)
(til å stå
eller
ferdast på)
Døme
underlaget svikta
;
på hardt underlag
grunnlag
,
føresetnad
Døme
underlaget for arbeidet
Artikkelside
stabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
stapel
i tyding 1 og 2
,
tyding 3 frå
dansk
stabel
;
opphavleg
same opphav som
norrønt
stǫpull
‘tårn’
Tyding og bruk
lagvis ordna haug eller bunke
Døme
ein stabel med plankar
;
stablar med bøker
underlag som eit fartøy kviler på under bygging
;
bedding
tapp i ei hengsle
Faste uttrykk
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
Artikkelside
sparkelmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
masse nytta til å jamne og glatte ut underlag før det blir måla
;
sparkel
(2)
Artikkelside
sparkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Spachtel
;
samanheng
med
spatel
Tyding og bruk
tynn plate med handtak til å
sparkle
med
masse nytta til å jamne og glatte ut underlag før det blir måla
;
sparkelmasse
Artikkelside
sengehalm
,
senghalm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
halm
brukt som underlag i ei seng
Artikkelside
seng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Tyding og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i
eller
kvile på
Døme
liggje i senga og sove
;
hotellet har 100 senger
;
har du reidd opp senga?
eg legg meg litt på senga og kviler
;
han prøver å vere i seng før midnatt
;
det er på tide å gå til sengs
;
ho er oppe av senga etter operasjonen
som etterledd i ord som
dobbelseng
himmelseng
køyeseng
kvilestad
(1)
,
leie
(
2
II
, 1)
Døme
lage ei seng av granbar
underlag,
til dømes
i matretter
Døme
fisken vart servert på ei seng av grønsaker
bed
Døme
så ei seng med gulrot og ei med reddik
som etterledd i ord som
blomsterseng
gulrotseng
hageseng
Faste uttrykk
gå til sengs med
liggje med
;
ha samleie med
halde senga
vere sjuk og sengeliggjande
eg måtte halde senga eit par dagar
ta nokon på senga
besøkje nokon før dei har stått opp
overrumple nokon
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
vekt
,
frå
lågtysk
;
av
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
i
fysikk
: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med
;
tyngd
Døme
selje fisk, høy etter vekt
;
mjølsekken held ikkje vekta
–
er for lett
;
handelsmannen gav god vekt
–
litt rikeleg
;
gå opp, ned i vekt
som etterledd i
eigenvekt
motvekt
nettovekt
slaktevekt
i
overført tyding
:
stupe under vekta av ansvaret
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
lyfte vekter
reiskap (apparat, instrument) til å
vege
(
2
II)
med
Døme
leggje, vege noko på vekta
som etterledd i
badevekt
fjørvekt
skålvekt
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i boksing
som etterledd i
bantamvekt
flugevekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
trakke
,
tråkke
trakka, tråkka
verb
Vis bøying
Opphav
av
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
setje foten mot eit underlag
;
gå og
trø
(
3
III
, 1)
(på same staden)
Døme
hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots
;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
trakke høylasset
;
trakke ned graset
;
trakke unnarennet i ein hoppbakke
;
det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
trakke på pedalane
;
ho trakkar på gassen
;
ungane trakka i sølepyttane
Faste uttrykk
trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg
;
dumme seg ut
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti
;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk
;
han kjende seg trakka på
;
ein må ikkje la seg trakke på
;
dei ville ikkje bli trakka på
Artikkelside
teiknebrett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brett
(
2
II)
som underlag for (teknisk) teikning
Døme
ho sette seg ned ved teiknebrettet
Faste uttrykk
på teiknebrettet
på planleggingsstadiet
ha eit nytt prosjekt på teiknebrettet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100