Bokmålsordboka
underlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underlegge | underlegger | underla | har underlagt | underlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underlagt + substantiv | underlagt + substantiv | den/det underlagte + substantiv | underlagte + substantiv | underleggende |
Betydning og bruk
- refleksivt: beseire, legge under seg
Eksempel
- feltherren underla seg provinsene
- gjøre til gjenstand for
Eksempel
- innførsel av dyr er underlagt karantenebestemmelser