Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

tyde 1

verb

Opphav

norrønt þýða; samme opprinnelse som tyde (2

Betydning og bruk

tyde 2

verb

Opphav

norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tyde ukjente skrifttegn;
    • tyde drømmer, gåter;
    • et smil som var vanskelig å tyde
  2. gi inntrykk av, se ut som
    Eksempel
    • alt tyder på at brannen var påsatt

parallelltekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. to eller flere versjoner av samme tekst på ulike språk
    Eksempel
    • boka har parallelltekst på norsk og samisk;
    • parallelltekstene på Rosettasteinen gjorde at en endelig kunne tyde hieroglyfene
  2. i Bibelen: tekstavsnitt som svarer til eller omhandler samme begivenhet eller tanke et annet sted

kråketå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i flertall: stygg, uleselig skrift
    Eksempel
    • det var vanskelig å tyde kråketærne hans

mistyde

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tyde eller forstå galt;

tydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tyde (2

Betydning og bruk

betydning, utarbeidet tolkning
Eksempel
  • han gjorde rede for ulike tydninger av bibelstedet

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

uttyde

verb

Betydning og bruk

dechiffrere

verb

Uttale

desjifreˊre

Opphav

av fransk dechiffrer, av de- og chiffre ‘siffer’; jamfør de- og chiffrere

Betydning og bruk

  1. overføre chiffertekst til klartekst;
    til forskjell fra chiffrere
    Eksempel
    • dechiffrere et telegram
  2. i overført betydning: forsøke å tyde eller tolke
    Eksempel
    • dechiffrere en beskjed;
    • dechiffrere håndskriften til noen;
    • jeg klarte ikke helt å dechiffrere mumlinga di

innskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin inscriptio; jamfør skrift (1

Betydning og bruk

noe som er skrevet inn i eller på noe;
Eksempel
  • et sølvfat med innskrift;
  • tyde gamle innskrifter

Nynorskordboka 31 oppslagsord

tyde 2

tyda

verb

Opphav

norrønt þýða; av tjod eigenleg ‘gjere skjønleg for folket’

Tyding og bruk

  1. finne meininga eller innhaldet i;
    Døme
    • tyde runer, skriftteikn;
    • tyde draumar, gåter
  2. ha som meining eller innhald;
    vilje seie;
    stå for, vere det same som
    Døme
    • Messias tyder ‘den som er salva’;
    • kva tyder dette teiknet, skiltet?
    • ein hestesko tyder lykke;
    • klokka er ti – det tyder at toget har gått
  3. gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
    Døme
    • alt tyder på at brannen er påsett

Faste uttrykk

  • tyde ut
    forklare, tolke

tyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýða; av tyd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er slik tyde ved han
  2. Døme
    • finne tyde

tyd

adjektiv

Opphav

norrønt þýðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er støtt så tyd og blid
  2. lett å handsame;
    Døme
    • tydt skinn

liggje i

Tyding og bruk

tyde, implisere;
Sjå: liggje
Døme
  • kva ligg det i den utsegna?

tyde ut

Tyding og bruk

forklare, tolke;
Sjå: tyde

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans

mistyde

mistyda

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tyde eller skjøne gale;
Døme
  • skriv tydeleg så ingen mistyder meldinga;
  • eg mistydde kva han meinte

antyde

antyda

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør an- (1 og tyde (2

Tyding og bruk

  1. ytre noko i vage ordelag;
    Døme
    • eg skal antyde nokre løysingar;
    • han antyda at dette kan bli dyrt
  2. Døme
    • resultata antydar ein viss oppgang

fortolke

fortolka

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

Døme
  • fortolke ei lov til sin fordel;
  • fortolke Bibelen;
  • dette kan fortolkast på ulike måtar

tilseie

tilseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere naudsynt, krevje;
    tyde på
    Døme
    • alt tilseier at eg blir heime;
    • karakterane tilseier at du ikkje kjem inn på høgskulen
  2. gje melding til, varsle
    Døme
    • tilseie nokon på, per telefon