Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
tyde
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýða
;
samme opprinnelse som
tyde
(
2
II)
Betydning og bruk
bety
Artikkelside
tyde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýða
, av
þjóð
‘folk’,
egentlig
‘gjøre forståelig for folket’
Betydning og bruk
tolke
,
forstå
,
forklare
Eksempel
tyde
ukjente skrifttegn
;
tyde
drømmer, gåter
;
et smil som var vanskelig å
tyde
gi inntrykk av, se ut som
Eksempel
alt
tyder
på at brannen var påsatt
Artikkelside
overtyde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
overtugen
;
med innvirking fra
tyde
(
2
II)
Betydning og bruk
overbevise
Eksempel
la seg
overtyde
om noe
Artikkelside
oppfatte
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘gripe (med tanken)'
Betydning og bruk
registrere med sansene
;
høre
Eksempel
han snakket så lavt at jeg ikke
oppfattet
hva han sa
forstå, begripe
Eksempel
vi
oppfattet
ikke hensikten med forslaget
tolke, tyde
Eksempel
boka blir
oppfattet
på mange måter
Artikkelside
mistyde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
tyde eller forstå galt
;
mistolke
;
misforstå
Artikkelside
innskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
inscriptio
;
jamfør
skrift
(
1
I)
Betydning og bruk
noe som er skrevet inn i eller på noe
;
inskripsjon
Eksempel
et sølvfat med
innskrift
;
tyde gamle
innskrifter
Artikkelside
kråketå
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tå på
kråke
(1)
i flertall: stygg, uleselig skrift
Eksempel
det var vanskelig å tyde kråketærne hans
Artikkelside
kryptoanalyse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krypto-
Betydning og bruk
det å tyde
kryptert
tekst uten å kjenne
nøkkelen
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
indikere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
indicare
‘melde, vise’
Betydning og bruk
tyde på
;
vise
(
2
II
, 3)
Eksempel
prøvene
indikerer
at det fins olje og gass i området
måle ved hjelp av
indikator
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
tyde
2
II
tyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
;
av
tjod
eigenleg
‘gjere skjønleg for folket’
Tyding og bruk
finne meininga
eller
innhaldet i
;
forklare
,
tolke
Døme
tyde runer, skriftteikn
;
tyde draumar, gåter
ha som meining
eller
innhald
;
vilje seie
;
stå for, vere det same som
Døme
Messias tyder ‘den som er salva’
;
kva tyder dette teiknet, skiltet?
ein hestesko tyder lykke
;
klokka er ti – det tyder at toget har gått
gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
Døme
alt tyder på at brannen er påsett
Faste uttrykk
tyde ut
forklare, tolke
Artikkelside
tyde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
;
av
tyd
Tyding og bruk
blidskap
;
godtokke
Døme
det er slik tyde ved han
velvilje
,
trøyst
Døme
finne tyde
Artikkelside
tyd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðr
Tyding og bruk
blid
,
venleg
,
godsleg
,
omgjengeleg
Døme
ho er støtt så tyd og blid
om dyr:
spak
(
2
II)
,
tam
;
selskapeleg
,
folkekjær
lett å handsame
;
føyeleg
,
mjuk
Døme
tydt skinn
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
overtyde
overtyda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
overtugen
;
med innverknad frå
tyde
(
2
II)
Tyding og bruk
få (nokon) til å innsjå
eller
tru
;
gjere (nokon) viss (om)
Døme
greie å overtyde ein om noko
;
la seg overtyde om noko
brukt som adjektiv:
kjenne seg overtydd om noko
;
ein overtydd sosialist
Artikkelside
oppfatte
oppfatta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ‘gripe om og ta opp’
Tyding og bruk
registrere med sansane
;
høyre
Døme
han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
forstå, skjøne
Døme
vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
tolke, tyde
Døme
boka blir oppfatta på mange måtar
Artikkelside
ordtyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tyde
(
2
II
, 1)
eit ord
tydingsinnhald av eit ord
Artikkelside
mistyde
mistyda
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
tyde
eller
skjøne gale
;
mistolke
;
misforstå
Døme
skriv tydeleg så ingen mistyder meldinga
;
eg mistydde kva han meinte
Artikkelside
kråketå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå på
kråke
(1)
i
fleirtal
: stygg, uleseleg skrift
Døme
det var vanskeleg å tyde kråketærne hans
Artikkelside
kryptoanalyse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krypto-
Tyding og bruk
det å tyde
kryptert
tekst utan å kjenne
nøkkelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100