Bokmålsordboka
knekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knekke | knekker | knekka | har knekka | knekk! |
| knekket | har knekket | |||
| knekte | har knekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knekka + substantiv | knekka + substantiv | den/det knekka + substantiv | knekka + substantiv | knekkende |
| knekket + substantiv | knekket + substantiv | den/det knekkede + substantiv | knekkede + substantiv | |
| den/det knekkete + substantiv | knekkete + substantiv | |||
| knekt + substantiv | knekt + substantiv | den/det knekte + substantiv | knekte + substantiv | |
Opphav
jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1Betydning og bruk
- få til å knekke (1, 1);bryte, revne
Eksempel
- knekke av noe;
- falle og knekke skia
- brukt som adjektiv:
- forslått og med knekt nese
Eksempel
- knekke nøtter
Eksempel
- knekke en motstander;
- ikke la seg knekke;
- være fysisk og psykisk knekt
Faste uttrykk
- knekke en flaskeåpne en flaske
- knekke en flaske vin
- knekke koden
- finne fram til koden
- knekke koden til safen;
- programmet hadde knekt koden til nettverket
- forstå et tilsynelatende uforståelig system
- innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
- knekke nakkenta på seg mer enn en greier
- sette seg mål som andre har knekt nakken på