Bokmålsordboka
svekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svekke | svekker | svekka | har svekka | svekk! |
| svekket | har svekket | |||
| svekte | har svekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svekka + substantiv | svekka + substantiv | den/det svekka + substantiv | svekka + substantiv | svekkende |
| svekket + substantiv | svekket + substantiv | den/det svekkede + substantiv | svekkede + substantiv | |
| den/det svekkete + substantiv | svekkete + substantiv | |||
| svekt + substantiv | svekt + substantiv | den/det svekte + substantiv | svekte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med svakBetydning og bruk
- gjøre svak
Eksempel
- sykdommen har svekket henne;
- svekke ens stilling;
- svekke en i troen;
- partiet kom svekket ut av striden;
- det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- ha svekket syn – dårlig