Bokmålsordboka
tydning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tydning | tydningen | tydninger | tydningene |
| hunkjønn | ei/en tydning | tydninga | ||
Betydning og bruk
det å tyde (2, 1);
utarbeidet tolkning
Eksempel
- han gjorde rede for ulike tydninger av bibelstedet