Bokmålsordboka
-tydig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -tydig | -tydig | -tydige | -tydige |
Opphav
av tyde (2Betydning og bruk
i sammensetninger: som har slik betydning som førsteleddet sier, i ord som
Eksempel
- entydig, flertydig, mangetydig