Bokmålsordboka
-tydig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -tydig | -tydig | -tydige | -tydige |
Opphav
av tyde (2Betydning og bruk
som har slik betydning som førsteleddet sier;
i ord som entydig, flertydig og mangetydig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -tydig | -tydig | -tydige | -tydige |