Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

oppdra strengt;
straffe (korporlig)
Eksempel
- den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig – Ordsp 13,24
i overført betydning: vinne over
Eksempel
- det norske fotballaget ble tuktet av det svenske

Artikkelside

klå seg på

Betydning og bruk

greie seg mot;

tukte (2);

Se: klå

Eksempel

han er ikke lett å klå seg på

Artikkelside

opptuktelse

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘det å tukte opp’

Betydning og bruk

oppdragelse

Faste uttrykk

naturen går over opptuktelsen
de naturlige tilbøyeligheter seirer over oppdragelsen

Artikkelside

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

gni eller skubbe huden;
klø
Eksempel
- klå seg på leggen
ta på eller beføle med fingrene;
fingre
Eksempel
- klå på noen;
- klå og fikle med varene
vinne over;
tukte (2), beseire
Eksempel
- jeg skal klå deg;
- forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

klå seg på
greie seg mot;
tukte (2)
han er ikke lett å klå seg på

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

age 2

verb

Opphav

norrønt aga

Betydning og bruk

tukte, tvinge til respekt og lydighet;
holde i age;
tøyle (2
Eksempel
- age hestene;
- age sinnet sitt
skremme

Faste uttrykk

age seg
styre seg

Artikkelside

tukting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tukte

Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

Artikkelside

kryne

verb

Opphav

norrønt krýna

Betydning og bruk

tukte (1), ydmyke;
banke (2, 4)
justere (en vekt) og sette kronens (1 stempel på

Artikkelside

nifs

adjektiv

Opphav

norrønt nefsa ‘tukte, refse’

Betydning og bruk

uhyggelig;

skremmende

Eksempel

en nifs opplevelse;
det var nifst med den ulykken;
oppfølgeren er enda nifsere enn den første filmen

brukt som forsterkende adverb:
- jeg er nifst dårlig i matte

Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tukte

tukta

verb

Opphav

norrønt tykta; frå lågtysk

Tyding og bruk

oppsede strengt;
refse, straffe (2
Døme
- tukte dei ulydige;
- tukte ein til lydnad
vinne over, slå
Døme
- han tukta alle i hopptevlinga

Artikkelside

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
Døme
- faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
- det straffar seg å seie noko slikt;
- den tiltalte er ikkje straffa før – den tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
i idrett: gjere betre, overgå
Døme
- straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
- i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

straffe nokon på pungen
la nokon lide økonomisk

Artikkelside

opptukting

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘det å tukte opp’

Tyding og bruk

oppseding

Faste uttrykk

naturen går over opptuktinga
dei naturlege driftene vinn over oppsedinga

Artikkelside

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

gni eller skubbe huda;
kleie (1), klø (1)
Døme
- klå seg på leggen
ta på eller føle med fingrane;
fingre
Døme
- klå på nokon;
- ho må alltid klå på varene
vinne over;
tukte (2), overgå
Døme
- eg skal klå deg!
- prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

klå seg på
greie seg mot;
tukte (2)
ho er ikkje god å klå seg på

Artikkelside

hyde

hyda

verb

Opphav

norrønt hýða; jamfør hud

Tyding og bruk

setje hud på
hudstryke;
dengje, jule;
tukte, refse
Døme
- eg skal hyde deg så du skal kjenne det i 14 dagar!

Faste uttrykk

hyde seg
gro att, få ny hud

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

gjere svakare, mildare eller mindre;
svekkje, dempe (1), lindre
Døme
- døyve gråten;
- døyve tørsten;
- døyve samvitet;
- døyve lukta frå grisehuset;
- få morfin for å døyve smertene;
- dei døyvde flammene med hageslangen
- brukt som adjektiv
  høyre ein døyvd smell;
  døyvande larm;
  døyvande brennevin
gjere ukvass
Døme
- døyve egga
setje til veggs;
tukte;
roe ned
Døme
- ingen greidde å døyve henne
mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

døyve ned
dempe
døyve ned larmen

Artikkelside

audmjuke

audmjuka

verb

Tyding og bruk

tukte for å gjere audmjuk;

gjere liten;

nedverdige;

audmykje

Døme

å hevde seg sjølv ved å audmjuke andre;
kjenne seg krenkt og audmjuka;
eit audmjukande militært nederlag

Faste uttrykk

audmjuke seg
gjere seg liten;
syne seg audmjuk

Artikkelside

age 2

aga

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt aga

Tyding og bruk

tukte, tvinge til respekt og lydnad;
halde i age;
tøyme
Døme
- age hestane;
- age hugen sin
imponere
Døme
- ei agande forsamling
eggje, øse (3
Døme
- age opp hesten;
- age seg opp
skremme, gjere forstøkt

Faste uttrykk

age seg
styre seg

Artikkelside

tukting

substantiv hokjønn

Opphav

av tukte

Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

tukte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

klå seg på

Betydning og bruk

Eksempel

opptuktelse

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

klå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

age 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tukting

Opphav

kryne

Opphav

Betydning og bruk

nifs

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tukte

tukta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

straffe 2II

straffa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

opptukting

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

klå

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

hyde

hyda

Opphav

age 2

straffe 2

age 2