Nynorskordboka
imponere
imponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imponeraå imponere | imponerer | imponerte | har imponert | imponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| imponert + substantiv | imponert + substantiv | den/det imponerte + substantiv | imponerte + substantiv | imponerande |
Opphav
frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’Tyding og bruk
Døme
- imponere nokon;
- bli imponert av noko;
- eg er imponert over spelarane