Bokmålsordboka
straff
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en straff | straffen | straffer | straffene |
| hunkjønn | ei/en straff | straffa | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
- få straff som fortjent;
- straffen lød på to års ubetinget fengsel;
- fengselsstraff, dødsstraff;
- komme på straff – komme på straffeanstalt
Faste uttrykk
- sone sin straffsitte i fengsel; bøte for et lovbrudd