Bokmålsordboka
kryne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kryne | kryner | krynte | har krynt | kryn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krynt + substantiv | krynt + substantiv | den/det krynte + substantiv | krynte + substantiv | krynende |
Opphav
norrønt krýnaBetydning og bruk
- justere (en vekt) og sette kronens (1 stempel på