Bokmålsordboka
opptuktelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opptuktelse | opptuktelsen | opptuktelser | opptuktelsene |
Opphav
opprinnelig ‘det å tukte opp’Betydning og bruk
oppdragelse
Faste uttrykk
- naturen går over opptuktelsende naturlige tilbøyeligheter seirer over oppdragelsen