Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

trette 2

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Betydning og bruk

ha en trette, kives, krangle, munnhogges
Eksempel
  • trette om hvem som har skylden

trette 3, trøtte

verb

Opphav

norrønt þreyta

Betydning og bruk

gjøre trett

trette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a

Betydning og bruk

Eksempel
  • diskusjonen utviklet seg til en trette

trett, trøtt 1

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være trett etter, av arbeidet

Faste uttrykk

ordkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hard ordveksling;

ordstrid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(hardt) ordskifte;

kjekkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av kjekle

Betydning og bruk

munnhoggeri, munnhuggeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kranglesyk, kranglesjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som er tilbøyelig til å trette;

kranglevoren

adjektiv

Betydning og bruk

som er tilbøyelig til å trette;

Nynorskordboka 30 oppslagsord

trette 2

tretta

verb

Opphav

norrønt þræt(t)a

Tyding og bruk

seie (kvarandre) imot;
ha ordstrid;
Døme
  • trette om barneoppsedinga

trette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a; av trette (2

Tyding og bruk

Døme
  • liggje i trette om ei grenselinje

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

ordkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard ordveksling;

ordstrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(hardt) ordskifte;

munnhoggeri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Tyding og bruk

Døme
  • kome i krangel med nokon;
  • juridisk krangel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

klammeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk , av klammer ‘larm’; samanheng med glam (2

Tyding og bruk

Døme
  • kome i klammeri med nokon

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

Døme
  • kjekle om noko