Nynorskordboka
vrengle, rengle
vrengla, rengla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å renglaå rengle | renglar | rengla | har rengla | rengl!rengla!rengle! |
| å vrenglaå vrengle | vrenglar | vrengla | har vrengla | vrengl!vrengla!vrengle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rengla + substantiv | rengla + substantiv | den/det rengla + substantiv | rengla + substantiv | renglande |
| vrengla + substantiv | vrengla + substantiv | den/det vrengla + substantiv | vrengla + substantiv | vrenglande |
Opphav
samanheng med vrangTyding og bruk
vere vrang og vrien i tale;
tverke, krangle, trette
Døme
- vrengle seg inn på folk