Bokmålsordboka
trette 3, trøtte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trette | tretter | tretta | har tretta | trett! |
| trettet | har trettet | |||
| å trøtte | trøtter | trøtta | har trøtta | trøtt! |
| trøttet | har trøttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tretta + substantiv | tretta + substantiv | den/det tretta + substantiv | tretta + substantiv | trettende |
| trettet + substantiv | trettet + substantiv | den/det trettede + substantiv | trettede + substantiv | |
| den/det trettete + substantiv | trettete + substantiv | |||
| trøtta + substantiv | trøtta + substantiv | den/det trøtta + substantiv | trøtta + substantiv | trøttende |
| trøttet + substantiv | trøttet + substantiv | den/det trøttede + substantiv | trøttede + substantiv | |
| den/det trøttete + substantiv | trøttete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þreytaBetydning og bruk
gjøre trett