Avansert søk

981 treff

Bokmålsordboka 374 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2, 1)
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. i sammensetninger: forsamling av folkevalgte som utøver lokalt selvstyre
    Eksempel
    • fylkesting, storting, allting
  2. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen;
    • fotballting
  3. Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn, sitte på tinget
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting

tinge

verb

Opphav

av ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge på en avisabonnere
  2. Eksempel
    • tinge med noen

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

rive opp

Betydning og bruk

Se: rive
  1. åpne brått og voldsomt
    Eksempel
    • han river opp døra
  2. rippe opp
    Eksempel
    • rive opp gamle sår;
    • rive opp i glemte ting

rippe opp

Betydning og bruk

ta opp igjen;
rive opp;
Se: rippe
Eksempel
  • rippe opp i gamle sår;
  • rippe opp i glemte ting

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

rippe

verb

Opphav

norrønt rippa upp ‘drøfte på ny’

Faste uttrykk

  • rippe opp
    ta opp igjen;
    rive opp
    • rippe opp i gamle sår;
    • rippe opp i glemte ting

Nynorskordboka 607 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
    Døme
    • neste ting i byretten
  2. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
    Døme
    • kome til tings
  3. i samansetningar: forsamling av folkevalde
    Døme
    • fylkesting
  4. Stortinget
    Døme
    • bli vald inn, sitje på tinget
  5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
    Døme
    • fotballting

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning (dyr eller menneske);
Døme
  • eit stakkars lite ting

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å sikre seg med førebels avtale; prøve å sikre seg lov til

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

brukthandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. handel med brukte ting
  2. lokale der det blir drive handel med brukte ting;

bruksverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi ein ting har som bruksgjenstand
  2. driftsøkonomisk verdi av eit produksjonsmiddel;
    til skilnad frå salsverdi

brukseigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eigenskap (1) som gjer ein ting meir eller mindre høveleg til ein viss bruk