Avansert søk

1056 treff

Bokmålsordboka 419 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. i sammensetninger: forsamling av folkevalgte som utøver lokalt selvstyre
    Eksempel
    • fylkesting, storting, allting
  2. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen;
    • fotballting
  3. Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn, sitte på tinget
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting

tinge

verb

Opphav

av ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge på en avisabonnere
  2. Eksempel
    • tinge med noen

skrap

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrap

Betydning og bruk

  1. skjærende lyd av to flater som gnager mot hverandre;
    skrapende lyd
  2. samling av ubrukelige ting;
    rask, skrot
    Eksempel
    • den billige sykkelen var bare skrap

dall 2

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • dill og dall
    uviktige ting eller gjøremål
    • en enkel julefeiring uten dill og dall

virkelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt);
    Eksempel
    • en fortelling fra virkeligheten;
    • den historiske virkelighet;
    • livets harde virkelighet;
    • virkelighetens verden;
    • fantasi og virkelighet;
    • gi et falskt bilde av virkeligheten;
    • flykte fra virkeligheten
  2. subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
    Eksempel
    • demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
  3. tilstand der noe har gått fra å være en idé eller lignende til å ha fått faktisk eksistens
    Eksempel
    • drømmen ble til virkelighet

Faste uttrykk

  • i virkeligheten
    egentlig (3) (ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av);
    i realiteten;
    strengt tatt
    • i virkeligheten er hun snill

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester (og trakterer dem);
    person som står til tjeneste for noen;
    Eksempel
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseier som leier ut husrom;
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjøre opp regning uten vert
    glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

Nynorskordboka 637 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. offentleg møte av domstol til rettsavgjerder
    Døme
    • neste ting i byretten
  2. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar o a
    Døme
    • kome til tings
  3. i samansetningar: forsamling av folkevalde
    Døme
    • fylkesting
  4. Stortinget
    Døme
    • bli vald inn, sitje på tinget
  5. landsmøte, årsmøte i ein (landsfemnande) organisasjon
    Døme
    • fotballting

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning (dyr eller menneske);
Døme
  • eit stakkars lite ting

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

vere opptatt med

Tyding og bruk

vere sysselsett med;
Sjå: opptatt
Døme
  • vi var opptatt med andre ting

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

dall 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • dill og dall
    uviktige ting eller gjeremål
    • bruke mykje pengar på dill og dall

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen