Artikkelside

Bokmålsordboka

forhandle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forhandleforhandlerforhandlahar forhandlaforhandl!forhandle!
forhandlethar forhandlet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forhandla + substantivforhandla + substantivden/det forhandla + substantivforhandla + substantivforhandlende
forhandlet + substantivforhandlet + substantivden/det forhandlede + substantivforhandlede + substantiv
den/det forhandlete + substantivforhandlete + substantiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forrette en handling’

Betydning og bruk

  1. diskutere for å komme fram til en avgjørelse;
    Eksempel
    • forhandle seg fram til en løsning;
    • forhandle fram en avtale;
    • forhandle med sjefen
  2. handle med, selge
    Eksempel
    • forhandle klær