Bokmålsordboka
konferere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konferere | konfererer | konfererte | har konferert | konferer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konferert + substantiv | konferert + substantiv | den/det konfererte + substantiv | konfererte + substantiv | konfererende |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra latin conferre ‘bringe sammen’Betydning og bruk
- drøfte, forhandle, rådføre seg
Eksempel
- konferere med sjefen
Eksempel
- konferere to bokutgaver