Nynorskordboka
våpenting
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit våpenting | våpentinget | våpenting | våpentinga |
Opphav
norrønt vápnaþingTyding og bruk
i norrøn tid: ting (2, 2) som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr