Bokmålsordboka
tinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tinge | tinger | tinga | har tinga | ting! |
| tinget | har tinget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tinga + substantiv | tinga + substantiv | den/det tinga + substantiv | tinga + substantiv | tingende |
| tinget + substantiv | tinget + substantiv | den/det tingede + substantiv | tingede + substantiv | |
| den/det tingete + substantiv | tingete + substantiv | |||