Bokmålsordboka
våpenting
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et våpenting | våpentinget | våpenting | våpentingavåpentingene |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: ting (2 som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr