Avansert søk

172 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

time 2, taime

verb

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Betydning og bruk

sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Eksempel
  • besøket var godt timet

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • gå ut en times tidca. en time;
    • tjene 300 kr (i) timen;
    • fartsgrensen er 50 km i timen;
    • åtte timers (arbeids)dag;
    • klokketime
  2. undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • norsktime, spilletime;
    • bråke i timen
  3. (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet
    • i uttrykket
  4. avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
    Eksempel
    • få, bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. 2

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    (etter Matt 20,6–16) i siste liten
  • på timen
    øyeblikkelig

gjengjeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjengjelde
  2. Eksempel
    • de truet med kjernefysisk gjengjeldelse;
    • gjengjeldelsens time er kommet

rive fra seg

Betydning og bruk

gjøre seg fort ferdig;
Sjå: rive
Eksempel
  • rive fra seg arbeidet på en time

mellomeuropeisk tid

Betydning og bruk

sonetid som gjelder i de fleste europeiske land, blant annet i Norge, og er lik universaltid pluss én time;

i tolvte time

Betydning og bruk

i siste øyeblikk;
Sjå: time, tolvte

på timen

Betydning og bruk

øyeblikkelig;
Sjå: , time

de små timer

Betydning og bruk

timene etter midnatt;
Sjå: små, time

i ellevte time

Betydning og bruk

i siste øyeblikk;
i siste liten;
Sjå: ellevte, time
Eksempel
  • angrepet ble avverget i ellevte time

akademisk kvarter

Betydning og bruk

kvarter over en hel time da en forelesning begynner (opprinnelig et kvarter for sent); tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne, til det virkelig begynner;

Nynorskordboka 85 oppslagsord

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til, gidde, idast
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
    • unne (seg), ha råd til
      • han timde ikkje ete
  2. plage, gnage, tære, gå inn på
    Døme
    • kva er det som timer deg?

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (2; etter time (1

Tyding og bruk

taime, time 4

taima, tima

verb

Uttale

taime

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle (eit arrangement eller liknande)
Døme
  • turneen var godt tima

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne

timen

adjektiv

Opphav

av time (2

Tyding og bruk

gjennomsnittleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er eit gjennomsnitt;
Døme
  • gjennomsnittleg levealder;
  • kva er den gjennomsnittlege årsinntekta?
  • brukt som adverb:
    • dei trimmer gjennomsnittleg ein time for dagen

harve over

Tyding og bruk

Sjå: harve
  1. køyre over med harv
    Døme
    • det tok ein time å harve over jordet
  2. skjelle ut
    Døme
    • han harva over dei andre i debatten
  3. i idrett: sigre over
    Døme
    • laget vart havra over
  4. gjere noko fort og overflatisk
    Døme
    • han harva over alt han fekk tak i av bøker
  5. ha samlege
    Døme
    • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren

i ellevte time

Tyding og bruk

i siste augeblink;
i siste liten;
Sjå: ellevte, time
Døme
  • dei snudde i ellevte time

akademisk kvarter

Tyding og bruk

kvarter over heil time da ei førelesing byrjar (opphavleg eit kvarter for seint);
tid som går frå eit arrangement var meint å byrje, til det verkeleg byrjar;
Sjå: akademisk

ein times tid

Tyding og bruk

om lag ein klokketime;
Sjå: tid, time
Døme
  • arbeide, vere borte ein times tid