Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
197 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

time 2, taime

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Betydning og bruk

sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Eksempel
  • besøket var godt timet
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. grave i eller blande sammen masse, væske eller lignende;
    Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • barna rotet med spader i molda
  2. gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter
  3. lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
    Eksempel
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noen mynter fra lomma
  4. gjøre noe uten en plan;
    gjøre noe på måfå
    Eksempel
    • etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
  • rote til
    gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside

tolvte

adjektiv

Opphav

norrønt tolfti

Betydning og bruk

som er nummer tolv i en rekkefølge;
ordenstall til tolv (12.)
Eksempel
  • Karl 12.

Faste uttrykk

  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
Artikkelside

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

de små timer

Betydning og bruk

timene etter midnatt;
Se: små, time
Eksempel
  • dansen varte ut i de små timer;
  • de festet inn i de små timer
Artikkelside

ultralyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lydbølger med så høyt svingetall at mennesker ikke kan oppfatte dem
  2. medisinsk undersøkelse av for eksempel organ eller foster med apparat som utnytter ultralyd (1);
    Eksempel
    • ha time til ultralyd;
    • rutinemessig ultralyd

Faste uttrykk

  • tidlig ultralyd
    ultralydundersøkelse av foster rundt tolvte svangerskapsuke
Artikkelside

sminkør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å sminke (2
Eksempel
  • de hadde time hos sminkøren
Artikkelside

i tolvte time

Betydning og bruk

i siste øyeblikk;
Artikkelside

på timen

Betydning og bruk

øyeblikkelig;
Se: på, time
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til;
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
  2. gå inn på;
    plage, gnage, tære
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

time 3

tima

verb

Opphav

kanskje omlaga av kime (2; etter time (1

Tyding og bruk

Døme
  • klokkene timer
Artikkelside

time 4, taime

tima, taima

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle eit arrangement eller liknande
Døme
  • turneen var godt tima
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside

stogge

stogga

verb

Opphav

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    halde opp, stå still;
    Døme
    • motoren stogga plutseleg;
    • vi stogga ein time på ein rasteplass
  2. få til å stå still eller vere roleg;
    Døme
    • ho retta ut handa for å stogge bussen;
    • dei stogga innbetalingane
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. som bryt konvensjonar;
    Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg
Artikkelside

tolvte

adjektiv

Opphav

norrønt tolfti

Tyding og bruk

som er nummer tolv i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til tolv (12.)
Døme
  • Karl 12.

Faste uttrykk

  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

ultralyd, ultraljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lydbølgjer med så høgt svingetal at menneske ikkje kan høyre dei
  2. medisinsk undersøking av til dømes organ eller foster med apparat som nyttar ultralyd (1);
    Døme
    • ha time til ultralyd;
    • rutinemessig ultralyd

Faste uttrykk

  • tidleg ultralyd
    ultralydundersøking av foster rundt tolvte svangerskapsveke
Artikkelside