Bokmålsordboka
time 2, taime
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å taime | taimer | taima | har taima | taim! |
taimet | har taimet | |||
å time | timer | tima | har tima | tim! |
timet | har timet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
taima + substantiv | taima + substantiv | den/det taima + substantiv | taima + substantiv | taimende |
taimet + substantiv | taimet + substantiv | den/det taimede + substantiv | taimede + substantiv | |
den/det taimete + substantiv | taimete + substantiv | |||
tima + substantiv | tima + substantiv | den/det tima + substantiv | tima + substantiv | timende |
timet + substantiv | timet + substantiv | den/det timede + substantiv | timede + substantiv | |
den/det timete + substantiv | timete + substantiv |
Opphav
av engelsk time ‘tid’Betydning og bruk
sette opp en tidsplan for hvordan et arrangement eller lignende skal avvikles
Eksempel
- besøket var godt timet