Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

tøye

verb

Opphav

norrønt teygja

Betydning og bruk

  1. gjøre lengre eller videre, dra, strekke
    Eksempel
    • tøye ut genseren etter vasking;
    • han forsøkte å tøye pengene så langt som mulig;
    • tøye loven, reglene, definisjonen vel langt

Faste uttrykk

  • tøye seg langt
    også i overført betydning: gi etter, være hjelpsom
  • tøye ut
    strekke musklene (etter trening)
Artikkelside

strekke ut

Betydning og bruk

lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening);
Artikkelside

tøye ut

Betydning og bruk

strekke musklene (etter trening);
Se: tøye
Artikkelside

tvære ut

Betydning og bruk

tøye, forlenge unødvendig;
Se: tvære
Artikkelside

tøyning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

gymnastikkøvelse som går ut på å tøye kroppen
Eksempel
  • bøyninger og tøyninger
Artikkelside

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

reim (festet til bisselet) til å styre (hest) med

Faste uttrykk

  • bli holdt stramt i tøylene
    bli behandlet strengt, få lite frihet
  • gi noen frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
  • ta tøylene
    overta styringen, ta makten
Artikkelside

tøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg tøye, smidig, vid
Eksempel
  • tøyelig stoff;
  • en tøyelig ordning – lite fast eller streng;
  • et tøyelig begrep – som kan defineres nokså vidt eller ulikt
Artikkelside

tøybar

adjektiv

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

Eksempel
  • tøybare tekstiler
Artikkelside

tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en god tøy for å myke seg opp
  2. tøyelighet, elastisitet
    Eksempel
    • kreppstoff har god tøy
Artikkelside

tvære

verb

Opphav

av tvare egentlig ‘røre med tvare’

Betydning og bruk

dra ut;
jamfør uttvære

Faste uttrykk

  • tvære ut
    tøye, forlenge unødvendig
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

tø 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja; samanheng med tå (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen tøyar;
    • det tøyar fort i sola
    • i perfektum partisipp:
      • tøya veg
  2. bli meir livleg og omgjengeleg
    Døme
    • han tøya opp utetter i selskapet
Artikkelside

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treninga – strekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd er – utnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøye – ho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    òg: lange ut
Artikkelside

brestepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste grense for belasting eller pårøyning som noko eller nokon toler;
jamfør bresteferdig
Døme
  • lokalet var fylt til brestepunktet;
  • tøye tolmodet til brestepunktet;
  • spenninga var på brestepunktet
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

tvære ut

Tyding og bruk

tøye ut meir enn naudsynleg, skildre for omstendeleg;
Sjå: tvære
Artikkelside

gje tøyg

Tyding og bruk

la seg tøye, vere tøyeleg; strekkje seg;
Sjå: tøyg
Artikkelside

tøye ut

Tyding og bruk

òg: lange ut;
Sjå: tøye
Artikkelside

tøye på

Tyding og bruk

lange ut; skunde seg;
Sjå: tøye
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garn – feste telne på;
    • skyte inn pengar – betale inn;
    • skyte hjartet opp i livet – ta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart – (byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake
Artikkelside

sene 3

sena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

  1. slite, streve, røyne seg hardt, særleg med å dra eller bere
    Døme
    • sene og dra
  2. tøye seg fram
Artikkelside
Side 1 av 3