Nynorskordboka
togne
togna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tognaå togne | tognar | togna | har togna | togn!togna!togne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| togna + substantiv | togna + substantiv | den/det togna + substantiv | togna + substantiv | tognande |
Opphav
norrønt togna; samanheng med tøye (2Tyding og bruk
strekkje, tøye (seg), bli lengre