Bokmålsordboka
strikk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strikk | strikken | strikker | strikkene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
elastisk snor eller bånd;
Eksempel
- en bukse med strikk i livet;
- sette en strikk på pakken
Faste uttrykk
- hoppe strikkom barnelek: hoppe i bestemte mønstre over en strikk som er spent ut rundt to andre
- tøye strikkennærme seg grensen for det som er akseptabelt