Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuende
Eksempel
  • stue bagasje bak i bilen;
  • lasten må stues ordentlig;
  • møblene ble stuet vekk på loftet
Artikkelside

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt eller flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt
Artikkelside

stue 4

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
Eksempel
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stuede poteter
Artikkelside

stue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus, stove
    Eksempel
    • husmannsstue, årestue;
    • de bodde i en liten stue
    • særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
      • skiforeningens stuer melder om godt besøk;
      • fjellstue, sportsstue
  2. oppholdsrom i bolighus
    Eksempel
    • bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
    • (større) rom, lokale
      • sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    • raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    • få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside

lage om

Betydning og bruk

få noe til å bli annerledes enn det har vært;
jamfør omlaging;
Se: lage
Eksempel
  • stua er laget om til kontor;
  • lage om på diktet
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, opphavlig fra germansk; samme opprinnelse som sal (1

Betydning og bruk

  1. lokale der en selger tjenester til kunder
    Eksempel
    • en salong som tilbyr manikyr og pedikyr
  2. møbelgruppe som består av sofa, lenestoler og lavt bord;
    Eksempel
    • i stua stod en helt ny salong
  3. felles oppholdsrom på båt, hotell eller lignende
    Eksempel
    • bestille mat i salongen om bord;
    • de samlet seg i salongen
  4. stort, flott selskapsrom (særlig i Paris på 1600- og 1700-tallet som møtested for kunstnere og politikere)
  5. rom for publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • publikum fylte salongen
  6. publikum i teater, konsertsal eller lignende
    Eksempel
    • hele salongen klappet
  7. om utenlandske forhold: utstillingslokale for kunst
    Eksempel
    • besøke den store salongen i Torino

Faste uttrykk

  • holde salong
    om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning
Artikkelside

rydde

verb

Opphav

norrønt rydja ‘tømme, rense’

Betydning og bruk

  1. sette på plass;
    gjøre ryddig, ordne
    Eksempel
    • rydde i stua;
    • han ryddet av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noe for å gjøre plass til dyrking, vei eller lignende
    Eksempel
    • rydde ny jord;
    • rydde vei
  3. fjerne eller rense bort;
    drive vekk
    Eksempel
    • rydde huset for folk;
    • politiet ryddet lokalet for demonstranter;
    • rydde fortauet for snø

Faste uttrykk

  • rydde unna/bort/vekk all tvil
    fjerne all usikkerhet
    • myndighetene må rydde unna all tvil om saken;
    • loven ryddet vekk all tvil;
    • jobben vår er å rydde bort all tvil
  • rydde av veien
    • drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    • fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i den skakkjørte økonomien;
    • han får rydde opp i problemene sine selv
  • rydde opp i eget hus
    få orden på sine egne saker
  • rydde ut
    fjerne helt fra;
    tømme
    • han ryddet ut av kontoret sitt;
    • rydde ut av oppvaskmaskinen;
    • rydde ut jula
  • rydde vei
    • legge til rette for noen eller noe;
      gjøre klart for noen eller noe
      • avtalen skal rydde vei for en ny demokratisk valgt regjering;
      • loven har ryddet vei for nye satsinger
    • lage løype eller rom slik at noen eller noe kan flytte seg
      • politiet måtte rydde vei gjennom menneskemengden;
      • han brukte machete for å rydde vei gjennom jungelen
    • bryte opp og planere jord eller lignende for å lage vei
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuande
Døme
  • stue lasta forsvarleg;
  • dei stuar bagasje bak i bilen;
  • ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt eller flat
    Døme
    • bilane vart stua i kollisjonen
  2. Døme
    • stue foten sin
Artikkelside

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Døme
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stua kål
Artikkelside

stove, stue 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stofa (stoga, stufa)

Tyding og bruk

  1. lite hus (med eitt rom)
    Døme
    • husmannsstove;
    • årestove;
    • dei budde i ei lita stove
  2. hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
    Døme
    • fjellstove;
    • vaktstove
  3. bustadhus (på ein gard)
    Døme
    • byggje seg både stove og fjøs
  4. opphaldsrom i eit bustadhus
    Døme
    • bestestove;
    • daglegstove;
    • peisestove
  5. (stort) opphaldsrom, lokale
    Døme
    • arbeidsstove;
    • rådsstove;
    • sjukestove;
    • skulestove;
    • tingstove;
    • varmestove
Artikkelside

tredjeprioritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko ein prioriterer lågare enn to andre ting
    Døme
    • først vil vi pusse opp stua og badet, soverommet har tredjeprioritet
  2. i jus: rett til utbetaling som nummer tre i ei prioritetsrekkje
Artikkelside

stas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas
  2. fest og moro;
    glede
    Døme
    • barna synest det er stor stas med jula;
    • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att

Faste uttrykk

  • gjere stas på nokon
    hylle nokon
  • heile stasen
    alt saman
    • vi stua heile stasen inn i bua
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uverksam
    • pianoet i stova stod berre til stas;
    • ho sat på stas dagen lang
  • til stas
    til pynt
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

heile stasen

Tyding og bruk

alt saman;
Sjå: stas
Døme
  • vi stua heile stasen inn i bua
Artikkelside

stuing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stue (4
    Døme
    • drive med steiking og stuing på kjøkenet
  2. stua grønsaker eller liknande
    Døme
    • lage stuing av erter og mandelpoteter
Artikkelside

skruis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drivis som er stua saman i haugar
Artikkelside
Side 1 av 3