Artikkelside

Bokmålsordboka

stuke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stukestukerstukahar stukastuk!
stukethar stuket
stuktehar stukt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stuka + substantivstuka + substantivden/det stuka + substantivstuka + substantivstukende
stuket + substantivstuket + substantivden/det stukede + substantivstukede + substantiv
den/det stukete + substantivstukete + substantiv
stukt + substantivstukt + substantivden/det stukte + substantivstukte + substantiv

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘være stiv’, beslektet med stokk

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt;
  • stuke en hjulringpresse sammen om felgen