Artikkelside

Bokmålsordboka

forstue 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forstueforstuerforstuahar forstuaforstu!
forstuethar forstuet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forstua + substantivforstua + substantivden/det forstua + substantivforstua + substantivforstuende
forstuet + substantivforstuet + substantivden/det forstuede + substantivforstuede + substantiv
den/det forstuete + substantivforstuete + substantiv

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel