Bokmålsordboka
tingstue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tingstue | tingstuen | tingstuer | tingstuene |
| hunkjønn | ei/en tingstue | tingstua | ||
Betydning og bruk
lokale hvor en i eldre tider holdt ting (2, 4)
Eksempel
- en godt bevart tingstue