Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

strekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekk (1 og strekke (2

Betydning og bruk

  1. utstrakt, utspent stilling
    Eksempel
    • få skikkelig strekk på armene;
    • ligge med beinet i strekk (etter et beinbrudd);
    • på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
  2. forstrekning
    Eksempel
    • få en strekk i siden
  3. Eksempel
    • et tau med god strekk i
  4. særlig i militærspråk: irettesettelse
    Eksempel
    • få strekk på linja
Artikkelside

strekk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i seiling: vei mellom to vendinger under kryssing, slag, baut
    • kjøre et langt strekk
  • avstand mellom to festepunkter for luftkabel, spenn (1
    • det lengste strekket over fjorden er 3000 m

Faste uttrykk

  • i ett strekk
    i ett kjør, uten stans
Artikkelside

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. refleksivt: tøye, bli lengre
    Eksempel
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • strekke til – være nok, tilstrekkelig;
    • pengene, kreftene strekker ikke til;
    • føle at en ikke strekker til
  3. Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  4. særlig i militærspråk: irettesette
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå opp – gjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnatt – varte til;
    • strekke seg så langt en kan – være så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt
Artikkelside

lyskestrekk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

køyestrekk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør strekk (1

Betydning og bruk

i militæret: måte som dynetrekk og lignende er strukket på
Eksempel
  • på rekruttskolen var det nøye med køyestrekken
Artikkelside

i ett strekk

Betydning og bruk

i ett kjør, uten stans;
Se: strekk
Artikkelside

vektrør

substantiv intetkjønn

Opphav

av rør (1

Betydning og bruk

i oljeboring: nederste del av borestrengen, som utgjør vekten på borkronen og holder borestrengen i strekk
Artikkelside

tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en god tøy for å myke seg opp
  2. tøyelighet, elastisitet
    Eksempel
    • kreppstoff har god tøy
Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

tøy av elastisk garn
Eksempel
  • gensere i rød stretch
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekke (2 og strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å bli strekt;
    det å strekkje
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent, tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. keik i muskel, seneslit
    Døme
    • få ein strekk i sida, i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. særleg i militærstell: irettesetjing
    Døme
    • få strekk på linja
  6. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
Artikkelside

strekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strekk (1

Tyding og bruk

avstand mellom to festepunkt for ein luftkabel;
Døme
  • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
Artikkelside

strekke 2

strekka

verb

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Tyding og bruk

vere nok, greie seg;
Døme
  • pengane, kreftene, evnene strakk ikkje til;
  • kjenne på seg at ein ikkje strekk til
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere, bli lengre;
    Døme
    • strekke seg;
    • tauet strekte seg under påkjenninga
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
  2. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  3. rette ut, stramme
    Døme
    • strekke føtene;
    • strekke hals;
    • strekke laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • strekke opp handa
  4. leggje, spenne (ut)
    Døme
    • strekke ei snor til å grave etter;
    • strekke kabel, telefonleidning;
    • strekke kjølen til ein ny båt
  5. særleg i militærstell: irettesetje
  6. breie (seg)
    Døme
    • eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
    • ein møteserie som strekte seg over fleire veker – varte i fleire veker

Faste uttrykk

  • strekke ut
    òg: lange ut, sparke frå
Artikkelside

mellomlang

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om fysisk utstrekning: som er mellom kort og lang
    Døme
    • mellomlange toppturar
  2. om tid: som strekk seg over eit middels langt tidsrom
    Døme
    • på kort og mellomlang sikt
Artikkelside

lyskestrekk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

køyestrekk, køystrekk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør strekk (1

Tyding og bruk

i militæret: måte å reie opp senga på
Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

horve 3

horva

verb

Opphav

norrønt horfa

Tyding og bruk

  1. gå (i ei viss lei), stemne;
    lage seg, bli
    Døme
    • horve slik eller slik
  2. høve, falle lagleg
    Døme
    • det horver til – det let seg gjere; òg: det strekk til
Artikkelside

i eitt strekk

Tyding og bruk

utan stans;
Sjå: strekk
Artikkelside
Side 1 av 3