Artikkelside

Nynorskordboka

strekke 2

strekka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å strekkaå strekkestrekkstrakkhar strokkestrekk!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
strokken + substantivstrokke + substantivden/det strokne + substantivstrokne + substantivstrekkande

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Tyding og bruk

vere nok, greie seg;
Døme
  • pengane, kreftene, evnene strakk ikkje til;
  • kjenne på seg at ein ikkje strekk til